Rugis i Bolivia

GOD JUL!

2011-12-24T09:35:00.000-08:00

Kjære familie, venner og kjente,

Me ynskjer dykk ei fredfull juletid og eit velsigna nytt år!

Helsing oss fem i La Paz

Åpning i Sorata

2011-11-30T08:51:00.001-08:00

Sorata er et av 3 områder hvor Misjonsalliansen jobber. For noen dager siden var jeg med på en åpning av en skole i Mallapaya - et stykke utenfor Sorata. Arne og Eskil fra Suldal, Jørgen og Geir Thomas fra hovedkontoret i Oslo, samt direktørene for arbeidet i Bolivia og Ecuador var også med.

Fisk til frokost ved Titicacasjøen

Her er gjengen. Det smakte godt

Utsikt til Llampu langs veien

Utsikt nedover Sorata-dalen

Klargjøring til aptapi - aymaratradisjon

Utvalget. I tillegg fikk vi suppe.

Festivitas

Alle klasserom og fasiliteter ble høytidelig åpnet

Her er sjefene vår inne i et klasserom

Verdifullt

2011-11-11T07:08:00.001-08:00

Gå gjerne inn på http://blogg.misjonsalliansen.no/innlegg/article/78837 og les blogginnlegget mitt frå Fería de Valores på tysdag!

Konferanse ManB

2011-11-07T07:02:00.000-08:00

Camilla, vår kjære kollega, har lagt ut bilete av heile ManB-gjengen på bloggen sin (sjå link til høgre). Me var på konferanse i nærleiken av Coroico, på Hotel Rio Selva, i slutten av oktober.

To nye tenner

2011-11-01T17:38:00.000-07:00

Sunniva viser stolt frem to nye tenner

Tur til Laripata

2011-10-27T17:24:00.000-07:00

Her om dagen var på prosjektbesøk i anledning besøk fra head-office. Turen gikk til Sorata, nærmere bestemt Laripata; et tettsted ca 20min fra Sorata med fantastisk utsikt til fjellet Llampu.

Vi startet kl 06 på morgenen. Fullmåne.

Punktering i skrått terreng. Bilen vinglet da vi skiftet dekket :)

Utsikt fra skolen.

Denne skolen har NMA vært med på å bygge

Frode fra det head office, Placido og sjefen i Sorata Gerardo

Inne i et drivhus under oppføring

Middag rett fra gryta

2011-10-24T12:00:00.000-07:00

Tipnis-marsjen kjem til La Paz

2011-10-19T13:22:00.000-07:00

Syltetøytest

2011-10-14T09:55:00.000-07:00

Vi teste Cuma Cuma og Uvilla, hva det er på norsk har vi ikke funnet ut av. Det må sies at etter testen ble begge nedstemt. Vi går for frutilla (jordbær) og mora (blåbær) syltetøy!

Sommerfugl

2011-10-11T09:43:00.000-07:00

På morgenkvisten er sommerfuglene i hagen ganske døsige. Her studerer jentene nærmere en eksemplar.

Trygve 1 år

2011-10-07T06:43:00.000-07:00

Kun med en tann :)

Presangutdeling

En fornøyd jubilant

Korktrikset

2011-09-28T11:50:00.000-07:00

Lesestund

2011-09-24T08:49:00.000-07:00

Her leser Peis for barna sine, Appelsin, Snø og Natt. Peis sitter på stolen, mens barna er de bittesmå leirklumpene rett ved smilet.

Samling i hagen

2011-09-23T11:30:00.000-07:00

I vår (dvs høst i Norge) hadde vi en samling i hagen med utsendinger, voluntører og spansklærere. Det var kjekt, og internasjonalt (nordmenn, bolivianere og ei fra Frankrike!), hvor vi ikke avluttet før det ble mørkt, og stearinlysene måtte frem.

TIPNIS

2011-09-13T08:42:00.000-07:00

Her om dagen gikk vi i demonstrasjonstog til støtte for TIPNIS. Vi må innrømme at det var litt kult å være med, og vi synes også saken er verd å støtte. TIPNIS er et vernet naturområde nede i jungelen. For å styrke handelen med Brasil har regjeringen vedtatt å lage en ny vei gjennom jungelen, og den har de tegnet inn tvers gjennom det vernede området. Veien er vel å bra, men mange sloss for at veien bør legges rundt og ikke gjennom parken, slik at man ikke ødelegge for de som bor der, og det som er i parken (Red: det er ikke snakke om en grusvei, men en motorvei). Uansett, nedenfor noen bilder fra demonstrasjonstoget:

Minsten på tur

2011-09-13T08:22:00.000-07:00

Hei,
for en stund siden gikk minsten og jeg på tur. Vedlagt et par bilder fra turen.

Is på vannet

2011-09-13T08:14:00.000-07:00

Hei,
Her ser du eldstejenta på morgenkvisten som viser et isflak fra badebassenget, som de badet i dagen før.

Da vi kom tilbake i juli var det vinter i Bolivia, så vi har gått rundt med ulltøy på morgenkvisten, men som alltid når solen stikker frem kommer varmen. En times tid etter at bildet ble tatt var det godt og varmt i hagen.

Tusen takk for besøket!

2011-04-30T05:43:00.000-07:00

Tur på ridesenter

2011-04-14T06:16:00.000-07:00

Første skoledag

2011-04-01T16:49:00.000-07:00

En ny epoke. Vår eldste datter har begynt på skolen. Hun er stolt, og springer inn hver morgen.

To gode venner

2011-03-24T16:52:00.001-07:00

Katten vår Petrus kan være en villstyring, men minsten vår rører han ikke. Her ser du de koser seg en vanlig ettermiddag.

På ski på Chacaltaya

2011-03-20T18:56:00.000-07:00

På lørdag dro en gjeng til Chacaltaya (5300 m over havet). Linda ble hjemme med Trygve. På bilde tar hun farvel med to spente jenter.

Etter et par timers kjøring, og flere høydemeter var vi framme. Heldig for oss, lå det godt med snø på fjellet, noe som ikke er helt vanlig lenger. Tidligere lå verdens høyesteliggende skisenter her, men det ble nedlagt på grunn av lite snø. Vi fikk låne slalomutstyr fra 80-tallet, og vi var flere som fikk prøve noen svinger. Sunniva og Marie rant på plastikk-poser og liggerunderlag (i mangel av noe annet).

Det var kjekt med snø, men tungt å puste, så etter litt basing i snøen og kakao var det godt å komme ned i "lavlandet" igjen (3400 m over havet).

Vinter

2010-07-04T12:21:00.001-07:00

Sidan de der heime driv og brifar med den flotte norske sommaren, kjenner me her eit behov for å visa dykk nokre glimt av den harde sørsonevinteren. Bileta er frå brunchen i hagen i føremiddag.

Bryllaup i El Alto

2010-07-04T11:58:00.001-07:00

For eit par veker sidan fekk me tlf frå ei av dei norske voluntørane som sa at det skulle vera bryllaup dagen etter, og at me var invitert. Ho som skulle gifta seg var Berta, ei av dei tilsette ved Casa Alianza, gjestehuset til Misjonsalliansen i Obrajes. Me reiste opp heile familien i lag med familien Steine og fire voluntørar. Det var ei kjekk og spesiell oppleving! Berta er kledd i gult sjal og brudgommen, Nicolas, står til venstre for henne.

St. Hans i Temblanerani

2010-07-04T11:42:00.000-07:00

Dei sektoriale prosjekta, som dei blir kalla, dvs. Fotball krysser grenser, IDMAN (Utviklingsinstituttet) og HIV/AIDS-arbeidet, under Man-B, stiller friviljug opp éin gong i mnd på ei samling for alkoholikarar og menneske som lever på gata i Methodistkyrkja i ein bydel som heiter Temblanerani. Dette har eg, Linda, vore med på eit par gonger, fordi eg som ein del av arbeidet mitt på diakonikontoret i Man-B har eit særskilt ansvar for å følgja opp dei sektoriale prosjekta. Den 24. juni feira me St. Hans i lag med dei frammøtte i kyrkja. Dei tilsette i prosjekta laga pølser og te og delte ut vintraklede som dei hadde kjøpt for penger som vart samla inn i Man-B. Det var utruleg rørande å sjå kor glade gjestene vart for kleda og samtundes sterkt å sjå kva eit slikt friviljug engasjement gjer med felleskapet dei tilsette mellom. Sjå meir på www.ilimitado.no.

Convivencia 2010

2010-07-04T11:28:00.000-07:00

14.-15. juni reiste heile Man-B (Misjonsalliansen Bolivia) på convivencia, eller samling, til Hotell Rio Selba, Coroico, på veg ned til jungelen. Det var ein fin tur. Det kan henda mest spesielle med turen skjedde då me var på veg heim, opp svingane frå dalen. Me vart stoppa av vegarbeidarar, og medan me stod der og var annige etter å komma heim, såg me det byrja å rasa store steinar nedover lia, ned på vegen. Eg trur ikkje eg lyg om eg skriv at steinane må ha vore to meter lange. Raset varte mellom ein halv og éin time. Etterpå reinska vegarbeidarane fjellsida og vegen og etter i alt éin og ein halv time vart det klart til å passera! Me sat og dukka heile gjengen i bilen då me køyrde som eit lyn forbi.

Dama som står og vinkar på eit av bileta er forresten den nye direktøren vår. Ei svært bra dame!

Hårklipp i hagen

2010-07-04T11:23:00.000-07:00

Trur det er ei stor ei som kunne trengt ein hårklipp óg...

Show i trampolina

2010-07-04T11:19:00.000-07:00

Ein annan populær aktivitet har vore show i trampolina. Dette tok seg opp dagane før Ragna skulle reisa heim til Norge. Etter det har det komme oppsett av nye show med meir eller mindre jamne mellomrom. Biletet er frå sluttmomentet.

Det store lesetoget

2010-07-04T11:16:00.001-07:00

Ein populær aktivitet ei stund var å laga tog/minibuss (me er trass alt i Bolivia!) i stova. Her er to gode naboungar på besøk. I mellomtida fekk foreldra seg ein roleg kopp kaffi i sofaen.

Morsdag i bornehagen

2010-07-04T11:05:00.000-07:00

I mai er det morsdag her i Bolivia. Og det blir markert! I bornehagen hadde dei laga ei heil danse-, teater og syngeoppvisnig for oss mødrene. Mamma vart heilt rørt.

17. mai

2010-05-23T15:23:00.000-07:00

Det er tradisjon for utsendingane her i Bolivia å laga til 17. mai-feiring for nordmenn/ folk med tilknytning til Norge i La Paz. I år feira me det i hagen vår. Dette var vår andre nasjonaldag i utlendighet, og det vart som i fjor, ein heilt spesielt god 17. mai. Tradisjonelle aktiviteter som tog, sekkeløp, eggeløp og kasting på boks var på plass, mykje takka vera flotte Misjonsallianse-voluntørar!

"Nytt husvære"

2010-05-23T15:13:00.000-07:00

I midten av april flytta me opp i "nytt" hus. Me overtok det etter fam. Vik som reiste heim til Norge nå i vår. Den gjerne største bonusen er at me nå har fam. Steine rett over vegen. Trampoline, stor hage, peis og katt har me óg fått på kjøpet (Takk, Mari og Arild!).

Ridedag med bornehagen

2010-04-04T12:39:00.000-07:00

For éi veke sidan inviterte Doris og dei andre damene i bornehagen oss med på hestesenter. Senteret ligg nydeleg til med utsikt over heile sørsona av La Paz og El Alto. Borna storkoste seg!

Besta og besten på besøk

2010-04-04T12:23:00.000-07:00

Det byrjar å bli ei stund sidan nå, men i februar/ mars hadde me éin månads besøk av besta og besten. Det var utruleg gode dagar for både små og store.

Konferanse i Ecuador

2010-02-11T08:30:00.000-08:00

Vi var på den årlige Sør-Amerika konferansen for utsendinger i Misjonsalliansen i forrige uke. Denne gangen var konferansen i Ecuador. Det var kjekt, og vi gleder oss allerede til neste år.

Litt om bildene:

Bilde av Sunniva i gult er fra en av samlingene med Tore Thomassen.

Bilde fra bruen er fra historisk museum, hvor det både var dyr og gamle bygninger å se på

De to siste bildene er fra Malecon 2000 - promenaden i Guayaquil. Her avkjølte Sunniva, Marie og jeg beina, men det skulle vi ikke ha gjort. Det er ulovlig, og vi ble "jaget" vekk av politiet.

God gjemmeplass

2010-01-24T14:17:00.001-08:00

Marie 3 år på torsdag

2009-12-07T18:28:00.000-08:00

Marie blir 3 år på torsdag. Stolte foreldre og stolt storesøster gratulerer.

Hva er dette?

2009-12-07T18:25:00.000-08:00

Vi har fått noe nytt å se på den siste måneden. En giga et eller annet har vokst over hekken på no-time, men hva er det?

Internkonferanse i Puerto Perez

2009-11-03T10:27:00.000-08:00

Vi hadde en konferanse i Puerto Perez ved Titica-sjøen i forrige uke. Det var skjønt. Fint vær og fin natur.

Vi hadde en liten båttur, og fikk da øye på noen som fisket. Til vår overraskelse var det to kvinner, så det måtte vi ta bilde av.

Jeg fikk tatt et par fine bilder av ungene på morgenkvisten; den fineste tiden på dagen etter mitt synspunkt.

I bakgrunnen på siste bilde ser du Cordilleran - en vakker bit av Andesfjellene med mange fjelltopper +/- 6000 meter.

Sjefen sin gebursdag

2009-09-16T17:25:00.001-07:00

Sist tysdag feira me Ricardo, sjefen i Diaconia Frif sin gebursdag. Det skjedde med "meksikansk" orkester med pastor Arturo i leiinga, spiderman-effekter, ballongar, ei diiiiger kake, vals (som eg òg fekk prøva meg på) og aure frå Titikaka. Ricardo er han med den spisse hatten, han står ved den gule kaka:) Mest alle på hovudkontoret var ivrig med i førebuinga.

Familien Steine har kommet til Bolivia!

2009-09-04T15:35:00.000-07:00

Nå har endelig de nye utsendingene fra Suldal kommet til Bolivia. De var i uforskammet god form da de kom, og formen deres er fortsatt bra selv om 2 av ungene er svært soveklare på det ene bildet. De andre bildene viser besøk i barnehagen, som barna skal gå i sammen med Sunniva og Marie.

Følg med på nettisdene til misjonsalliansen

2009-09-04T08:04:00.000-07:00

Jeg vil bare minne om følgende nettsider
http://www.misjonsalliansen.no/ (her finner du informasjon om arbeidet til Misjonsalliansen)
http://www.ilimitado.no/ (dette er en "fanside" for de som er spesielt interessert i arbeidet i Bolivia. Her legges det ut små og store nyheter om Bolivia, her legger voluntørene ut litt av sine opplevelser, her legges det ut bilder og historier fra vårt arbeid)

Åpning vanningsanlegg - San Pedro

2009-08-30T14:27:00.000-07:00

Forrige helg var jeg, Ronny, med på åpning av et vanningsanlegg og et sanitæranlegg i San Pedro i Sorata. San Pedro er et lite jordbrukssamfunn som dyrker mais, tomater og løk (hva som passer å dyrkes avhenger av høyden - San Pedro ligger ca 2500m over havet, så nå vet dere hva dere skal dyrke dersom dere skal bosette dere på Galhøipiggen :O) ).

Vanningsanlegget er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, lokalsamfunnet og Misjonsalliansen, og vil øke avlingene og redusere sykdommer i distriktet.

Det som var litt morsomt med denne åpningen var at da direktøren for Misjonsalliansen i Bolivia, Tito, høytidelig skulle skru på vannet så kom det ikke noe, noe som førte til hektisk aktivitet i landsbyen. Det viser seg at alle er så fornøyd med vanningsanlegget at alle i landsbyen hadde vannet på også under åpingen, noe som gjorde at det ikke var nok trykk til å få vann ut fra den kranen hvor vi sto. Men det løste seg, og alle kunne puste lettet ut til slutt.

På bildene ser vi hhv sentrum av landsbyen fra avstand og der vi sto omkranset rundt kranen.

Alt i alt en fin tur og en fin plass.

Heim te mor

2009-06-21T11:19:00.000-07:00

Nå reiser me snart heim ein tur til det fine fedrelandet. Send oss ein e.post viss de vil vita kva tid me er kor i Sør-Norge, ronnymrugland@hotmail.com eller lindamehus@hotmail.com. Håpar me sjåast!

Arthuro og Linda på tur

2009-06-21T10:32:00.001-07:00

Nå har Ronny og eg byrja å jobba, og éin månad er gått sidan me måtte klara oss på eiga hand. Ronny sit på kontor på hovudkontoret og jobbar i administrasjonen der. Han kan få fortelja meir sjølv:) Eg jobbar i lag med pastor Arthuro i D-FRIF. Me har kvar vårt skrivebord i ope kontorlandskap på hovudkontoret til D-FRIF i Juan Pablo Segundo (Johannes Paul den andre) i El Alto. Hovudoppgåva mi er å hjelpa til med å halda fokuset på grunnvisjonen til Diaconia Frif, nemleg det å hjelpa dei fattigaste, diakoni, rett og slett. Det er heile tida ei utfordring i ein institusjon som jobbar med penger og som veks økonomisk.

I praksis vil det, til nå, seia at eg heng i helane på Arthuro. Eg er litt sjåfør og støtte. Kjenner meg litt som ho der sjåføren til han inspektøren i den britiske detektimen frå andre verdskrig(?). Hugsar ikkje namnet på serien. Trur forresten ho er litt flinkare til å mekka på bilar enn eg...Uansett, eg stortrivest i jobben min, og eg får moglegheit til å liggja litt bakpå og finna ut kor vegen ber. Arthuro og eg besøkjer lokalkontor både i El Alto by og ute på høgsletta. Me reiser og og er med på den vekentlege "devocionalen" dei har (andakt, vil eg seia) og får samstundes pratar med dei tilsette. Ein viktig del av jobben vår er å sjå dei tilsette og høyra korleis det går.

For nokre veker sidan tok Arthuro og eg Suzukien og suste i veg til Tiwanaku og Guaqui. D-FRIF har lokalkontor i Tiwanaku med ein liten filial i Guaqui. Tiwanaku er staden der aymara-kulturen oppsto, og det er nokre fantastiske ruiner der. Guaqui er ei gammal hamn ved Titikaka-sjøen som ikkje er i bruk lenger. Toget gjekk hit før og frakta ting til å frå sjøen til La Paz. Det er ein svært spesiell liten by. Ein ser at han har hatt si storhetstid.

Vidare frå Guaqui køyrde me så éin times tid til ein stad som heiter Jesus de Machaca. Der er det eit ganske nyopna kontor med førebels berre ein tilsett. Me hadde ikkje sagt i frå at me kom, men det ordna seg- som det pleier her i Bolivia:) Me fann etterkvart kontoret og traff Marcelito som jobbar der. Jasus de Machaca har ei fin gammal katolsk kyrkje, som mange av landsbyane på høgsletta har. Her ser de nokre bilete frå turen vår. Han kjekke mannen i vest er Arthuro.

Lese Donald

2009-06-14T04:39:00.001-07:00

Dødsveien oppover

2009-05-29T17:01:00.000-07:00

For en uke siden syklet vi Dødsveien oppover. Deler av veien var kjent som den farligste veien i Bolivia, da den var og er bratt og smal, og da det forekommer ras langs veien titt og ofte. Nå blir den dårlig biten av veien mer eller mindre bare brukt av turister, som ønsker å sykle veien ned fra La Cumbre (4700m over havet) til dalen av Coroico (1200m over havet). For en liten måned siden gjorde vi (jeg, utsending Stig og "konsulen" Finn Arne) det motsatte, vi syklet opp fra Coroico til La Cumbre; en stigning på 3500m. Jeg var avhengig av pulsklokke for ikke å sprekke - snittpuls 150. Vi brukte 10t (mange pauser og mye mat). Her er bilder fra turen.

Søndagstur i parken

2009-05-24T20:08:00.000-07:00

I dag har me vore i ein park som ligg i Miraflores, ein bydel her i La Paz. Det var første turen vår dit. Det var ei nydeleg utsikt både over byen og til Illimani (La Paz sitt "byfjell"). Mange kjekke leiker var der òg.

17mai

2009-05-17T17:02:00.001-07:00

Her har vi hatt en svært så trivelig 17mai. Det begynte med koldtbord, hvor vi voksne viste interesse for alle slags herlige retter, mens ungene var interessert i å drikke mest mulig brus, samt oppsøke pølseboden "Mc Evo". Etterpå gikk vi i tog rundt kvartalet. Vi sang alle de kjente 17mai-sangene, ropte hurra og koste oss i sola. Toget ble etterfulgt av taler og mer sang. Både Hege, ambassaderåden, og ungene på Norgesskolen holdt tale.

Så var det tid for mer mat - is, kaffe og kaker. Arild hadde leid inn ismann for anledningen til stor glede for små og store. Marie fikk i seg to is, og kunne sikkert spist en til. Sunniva ville spare isen, og la sin i frysa, men 5min senere hadde hun spart lenge nok.

Til slutt arrangerte voluntørene leker for oss. Sunniva viste klasse i både sekkeløp og kaste baller på boks. Evnen til å kaste baller på boks må hun ha fått fra Linda, som viste klasse i ballkasting. Linda og jeg var med på "bære kona"-løp, men det endte med en forsmedelig 3plass. Marie var ikke så ivrig på lekene, men var derimot desto mer ivrig i teste grensen for mye søtt en kan spise på en dag.

Casa Alianza - ett hjem for oss, et hjem for deg

2009-05-13T15:35:00.000-07:00

Mange besøker Casa Alianza hvert år - volontører, studenter, besøkende, grupper, folkehøgskoler og konfirmanter. Her kan du se videoen om hvordan livet egentlig er på Casa Alianza.

Sjå lenka nede til høgre, www.ilimitado.no

Morgonstemning i Puerto Perez

2009-05-02T04:58:00.001-07:00

Sist helg var me i Puerto Perez, ein gammal havnelandsby ved Titicaca-sjøen. Me hadde "hade-helg" for Beislandfamilien.

Nokon vaknar tidlegare enn andre...så me fekk nyta eit par fine morgontimar ved vatnet.

Påske 2009

2009-04-30T03:58:00.000-07:00

Her er nokre bilete frå påska vår i år. Bileta er frå gudsteneste på Påsketoppen, frå påskedusk-laging på kjøkkenet og frå eggleiting i hagen.

NRK: "Her og nå" om mikrokreditt

2009-03-21T20:12:00.000-07:00

På www.ilimitado.no ligg det nå eit innlegg frå NRK radio, frå programmet Her og nå, om Diaconia Frif. Det vart sendt i sist veke. Ben Tore Beisland seier nokre ord på slutten. Det er han sin jobb eg, Linda, skal overta i D-Frif. Eg byrja i sist veke, og var med Ben Tore i tre dagar. Me besøkte mellom anna kontora i tettstadane Batallas, Guaqui og Tiwanaku. Desse stadane ligg alle i nærleiken av Titikakasjøen.

Med 4-hjuler i Andesfjellene

2009-03-08T05:34:00.001-07:00

Jeg, Ronny, var på tur med 4-hjuler i helga for første gang. Kjekt, men litt utfordringer. Guiden gav uttrykk for at veien var fin, men han hadde ikke fått med seg at regntida hadde tatt med seg noen veipartier, samt røsket med seg broa. Men det gjorde turen mer spennende, og gav oss noen uforglemmelige øyeblikk. Jeg hadde aldri trodd vi skulle komme over elva, men det gjorde vi.... se bilder.

Besøk av besta og besten

2009-03-08T04:47:00.000-07:00

Besta og besten har vært på besøk. Noe som var stor stas for både små og store. Oppholdet ble litt ampurtert på grunn av sykdom. Vi anbefaler å ikke spise salat på Charlie Papa (restaurant), uansett hvor fristende det ser ut. Norske mager tåler ikke slikt.

Oddvar og Ingjerd gikk tur hver dag, og kjenner nabolaget her bedre enn oss. De har tatt taxi og bestilt mat med selvfølgelighet. Vi fikk oss også noen turer utenfor byen. Her ser dere bilder fra parken, huset, Copacabana og "Påsketoppen". Det var 3 spesielt fine uker for oss, og vi håper det ikke er siste gang de tar turen!

Sunniva har fått sykkel

2009-03-07T03:38:00.000-08:00

Sunniva har blitt 4 år, og har fått sykkel av besteforeldrene i Lyngdal og Suldal. Konsentrasjonen er på topp.

Gjengen i Santa Cruz

2009-02-05T18:19:00.000-08:00

Santa Cruz

2009-02-04T13:18:00.000-08:00

Sist veke var me på såkalla utsendingskonvent i St. Cruz. Det er eit årleg treff me har med utsendingane i Ecuador. Det tek ca 14 timar å køyra til St. Cruz med bil, så me tok fly. Det var stor stas med fly for dei minste. St. Cruz er svært forskjellig frå La Paz, både i natur, temperatur og kultur. Det skal seiast at det ikkje var mykje av sjølve byen me såg. Me budde på eit hotell oppe på ein ås 30-40 min utanfor byen. Det var ein herleg plass å vera med badebasseng og air condition. Det trengte me, for det var omlag 35 grader på dagtid. Det var seminar kvar dag med Berit Okkenhaug frå Sjelesorgsenteret på Modum. Me hadde óg moglegheit til å ha samtalar med henne i løpet av veka. Med andre ord vart me tekne godt hand om. Elles hadde me Gudsteneste siste dagen med dåp. To små tvillingjenter frå Ecuador vart døypte. For borna var det dagleg samling med song og leik og borne-tv på opptak frå Norge!

Det var ei fin veke, men det var utruleg godt å komma heim til friske La Paz óg!:)

Alasitas

2009-02-01T14:49:00.000-08:00

Nå er me for fullt inne i ein periode og ei høgtid som er utruleg viktig for mange bolivianarar. Høgtida heiter alasitas, og nå skal eg i korte ordelag prøva å forklara kva det er.

Alasitas byrjar den 24. januar kvart år, og varar heilt fram til karneval i midten av februar. Dette er ei høgtid spesielt for La Paz, og det er berre her i området ho blir feira. Tradisjonen stammar frå ein gud i aymara-kulturen som heitte Ekeke (Kan vera litt feil i vokalane her). I aymara-kulturen var Ekeke fruktbarhets- og produksjonsguden. Viss eg har skjønt det rett vart trua på denne guden miksa litt med noko spansk og figuren fekk etterkvart litt spanske trekk. Nå heiter han Ekeko, og når dei lagar bilete av han er han ein rund, liten, ljoshuda mann med tynn bart og spanske klede. Han er framleis den som kan skjenka gode gåver.

Det som praktisk skjer under alasitas, og særskilt akkurat kl. 12 den 24. januar, er at ein kan kjøpa seg ein miniatyr av noko ein ynskjer seg det kommande året, og så vil det bli oppfylt. Dette har resultert i at frå den 24. og tre veker framover er det fullt av boder, i særskilt eit område i sentrum, som sel små kopiar av alt mogleg. Det er heilt fantastisk å sjå alle dei små detaljane på tinga. Dersom ein ynskjer å gifta seg det kommande året, kan ein kjøpa ein liten ekteskapskontrakt, små ringar etc. Viss ein derimot tykkjer at det er på tide å skilja seg, kan ein få papirer på det. Ein kan kjøpa små bilar, bussar, dollar-setlar, små pass, billettar, små koffertar, små posar med ris, små corn flakes-pakkar, te-pakkar (som på biletet), små sopelimar, kjøkkenting og klede. Og alt er like forseggjort. Etter å ha kjøpt den vesle tingen velsignar ein han ved å spruta litt alkohol over han.

På bileta viser Sunniva og Marie stolt fram dei tinga dei fekk i bornehagen dagen før alasitas. Det vesle brødet bakte dei små nokre dagar før.

Tinga passar jo perfekt for dokkene!:)

Kristus gret i La Paz

2009-01-14T05:26:00.000-08:00

Tidleg i sist veke tok nokre av dei evangeliske kyrkjelydane og den katolske kyrkja i låglandet eit grep i kampen mot Evo Morales og den nye grunnlova (som det skal stemmast over søndag den 25. jan.). Då inviterte kyrkjelydane i Santa Cruz og Sucre til bønemøte mot lova! Den katolske kyrkja i St. Cruz inviterte til og med prefektorane (øvste leiarane) for fire av fylka i "halvmånen", dei fylka som har vore mest kritiske til Morales og partiet hans, MAS. Her i halvmånen ligg dei største olje- og gassressursane og her bur dei som eig mest land. I den nye grunnlova er det føreslått avgrensing av eigedom samt avskaffing av den katolske kyrkja som offisiell religion. Med andre ord skapar dette reaksjonar både frå dei store landeigarane og kyrkja, og når desse samlast til bønemøte får ein ei herleg blanding...

Dagen etter bønemøtet dukka det så opp ein nyhet i La Paz-avisene. Ein kunne lesa store overskrifter som: "Kristus gret i La Paz". Det som hadde skjedd, og som fjernsynet hadde filma, var at på Kristus-krusifikset i ei av kyrkjene i La Paz, klokka ti på kvelden (då det var messe der) hadde det byrja å trilla tårer! Dette vart ei stor sak her i byen, og folk visste ikkje kva dei skulle tru. Det vart raskt danna ei tolking av hendinga; Kristus er i sorg over splittinga i landet, han ynskjer eit samla Bolivia, og han gret når han ser slike hendingar som dei i Sucre og St. Cruz.

I dag, ei veke etterpå, høyrde me ryktet om at tårene var falske og at det heile berre var juks.

Eg tykkjer uansett krusifikset hadde eit viktig innlegg i saka.

Båltur til Djeveltanna

2009-01-11T16:40:00.000-08:00

Sist søndag køyrde me ein tur i lag med familien Beisland. Me køyrde omlag ein halv time opp i/på fjellet bak der me bur. Der er det ein topp som heiter Djeveltanna. Det er ein svart, taggete topp som skil seg litt ut frå dei andre toppane i området. Ronny har sykla opp dit eit par gonger. Utruleg flott utsikt og vanskeleg å få fyr på bålet, sidan det ligg så høgt oppe.

Kommentarar

2009-01-08T15:28:00.000-08:00

Me tykkjer det er utruleg kjekt å lesa kommentarane de legg att under det me skriv! Innstillingane me har nå gjer at alle kan skriva inn. Ein trykkjer berre på der det står "0 kommentarer"/ "2 kommentarer" (eller anna tal) med oransje skrift under teksten vår, så kjem ein vidare til å kunna skriva inn. Har de ikkje blogg-adresse sjølv, kryssar de av for "anonym". På førehand takk! ;)

Coroico 2, Coroico by+Esmeralda

2009-01-01T14:53:00.001-08:00

Coroico

2009-01-01T11:48:00.000-08:00

Først av alt: GODT NYTT ÅR! Håpar alle har hatt ei god romjul. Dei siste dagane før nyttårsafta reiste me ein tur, berre oss fire, ned til Coroico. Byen er liten og ligg nydeleg til på kring 1500 meter. Turen dit tek mellom 2 1/2 og 3 timar, og naturen langs vegen er noko av det vakraste eg har sett. Dette er hovudvegen frå La Paz ned til jungelen. Køyrer ein vidare på denne vegen, 5 mil til, kjem ein til eit prosjektområde Misjonsalliansen har som heiter Caranavi. Det er det prosjektområdet som ligg lengst vekk frå La Paz. Denne hovudvegen er ganske ny, inntil ca 5 år sidan (usikker på åra her...) gjekk all trafikk, personbilar, bussar og tungtrafikk, på Dødsvegen, det var altså hovudvegen før. Me såg Dødsvegen svinga seg høgt oppi fjellsida på andre sida av dalen, då me køyrde nedover. Noko av det som er særskilt flott med turen, er at ein må over eit høgdepunkt, La Cumbre, før ein vender nasen nedover. Denne La Cumbre (det finnest fleire "cumbre" i landet, det er namnet på slike høgdepunkt/fjellovergangar viss eg har skjønt det rett) ligg på 4700 meter, og det ligg snø der. Dødsveg-turen på sykkel, som Ronny tok, startar her. Nedover derifrå er det bratt ned til dalen nedunder, og fjella er som tekne ut frå Ringenes Herre, svarte, spisse tindar som stikk ut frå skodda. Langs heile sidene renn det kvite fossar nå på denne tida, med mange meters fall. Nedi dalen er det irrgrønt og ein kan skimta gamle busetnadar og inngjerdingar.

Naturen nede i Coroico er ganske anleis, der startar jungelen, og alt er grønt. Det er fuktig luft og naturleg nok ganske mykje varmare. Coroico by ligg på ein fjelltopp nokre hundremeter ovanfor elva som svingar seg ljosebrun nedi dalen.

Me hadde bestilt to netter på eit hotell som heiter Esmeralda litt ovanfor byen. Då me kom dit plaskregna det, og Sunniva koste seg med å hoppa i vasspyttar. Det var ei fantastisk utsikt og folka som jobba der var svært koslege. Det einaste som var dumt var at det var ganske så skittent der. Men maten var god. Ein kunne sjå at kokkane hadde vore kreative med få midler. Me valde å tenkja at me hadde vore uheldige med rommet vårt.

Trass i konklusjonen valde me å flytta på oss andre natta, og for ned til eit hotell som heiter Rio Selba. Dette er ein såkalla resort, eit ganske stort område med fleire basseng som ligg heilt nede ved elva. Sunniva hadde verkeleg sett fram til å bada. Då me hadde komme innanfor døra dukka plutseleg familien Beisland med besøk opp, så me var litt i lag med dei denne dagen. Dagen etter, nyttårsafta, åt me frukost og reiste heim att til La Paz. På ettermiddagen for me ned til familien Lemvik, der me feira nyttår med kalkun, waldorfsalat, stuffing à la Anne Lise og karamellpudding som søstrene Bråtane hadde laga- med suksess! Då me kom heim kring midnatt (ja, me veit det var nyttårsafta...), såg me utover sørsona her frå huset vårt og fekk med oss ei panoramautsikt over rakettane. På måndag er sommarferien vår over for denne gong, og spansken byrjar att. (Alle bileta er frå Coroico-turen.)

Julafta

2009-01-01T11:27:00.000-08:00

Nå er det nytt år, og jula er mest over for denne gong. Legg likevel ut nokre bilete frå sjølve julafta, så de kan få eit inntrykk av korleis me hadde det. Det er nokre bilete frå julegudstenesta me utsendingar og voluntørar hadde på Casa Alianza, frå borna sitt julespel. Sunniva var engel (og SVÆRT nøgd med vingene Ronny laga) og Marie var ein av "los reyes magicos", ein av dei tre kongane. Elles er det bilete frå pinnakjøt-eting og oppakking.

Jul i Achumani

2008-12-24T06:20:00.000-08:00

Det er julafta hjå oss i Achumani. Nå er furua kommen i hus og ho er pynta. Det luktar jul! På bileta ser de peparkakebaking, ivrig Donald-hus-bygging (far i huset gir alt!), kosting etter å ha kilt vedkubbar ned i sinkbøtta, juletrefoten vår (som me synes vart svært så fin, takk Viks for tipset!) og middag litlajulafto. Middagen hadde me i lag med Kristina og snekker Felix, og me bestilte frå den lokale kinarestauranten. Sweet and sour, det er julematen sin;) Felix var innom og måla nokre skap og ordna knaggar i gangen vår. Nå skal snart pinnakjøtet dampast, og me har vore så heldige å få låna bjørkepinnar. Pinnakjøtet kom med posten frå mor og far. Dei gav alt for at me skulle få ein smak av Noreg i desse juletider! I kveld et me villsau frå Fårenestet, vakuumpakka av lokale krefter i Suldal og flybore til Bolivia! Elles har me óg fått marsipan, kaviar, makrell i tomat og mange gåver både frå Lyngdal og Suldal. Takk!

2008-12-22T16:54:00.000-08:00

En krybbe var vuggen som ventet ham her,

det lille barn Jesus, vår frelser så kjær.

Men stjernene lyste helt inn der han lå,

det lille barn Jesus, på leiet av strå.

Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.

Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.

Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,

men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.

Fra krybben til graven gikk veien for deg,

slik åpnet du porten til himlen for meg.

Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,

så alle kan samles i himlen hos deg.

God jul!

2008-12-20T18:36:00.001-08:00

Kjære familie og venner,

Eg sendte nett ein artikkel/eit stykke til Suldalsposten. Det kjem på trykk i julenummeret til Lappen som kjem ut litla julafto. Her får de eit preview- faktisk heile teksten! Det er ingen bilete og mykje tekst, men eg tenkte de ville tåla det etter så mykje lett stoff :)

Me tenkjer litt ekstra på dykk nå i desse juletider. Helsing oss fire

GOD JUL FRÅ BOLIVIA

Det er adventstid og eg høyrer om tjukt rimlag på bakken og kalde nasar i heimlandet. Det høyrest gjerne merkeleg ut, men frå eit knusktort og varmt La Paz får sjølv naglabet eit visst romantisk preg nå i desse juletider. Det skal óg skrivast at eg har lest Suldalsposten på nett og slukt alt om julegateopning, nisse på Kolbeinstveit og juleverkstad i Osen 10. Det er ikkje fritt for litt heimlengt i desember.

Me reiste frå Noreg midt i september etter å ha fått med oss ein varmande bedehusfest og ei forrykande gudsteneste på Suldalsosen.

Etter å ha vore her i La Paz i snart tre månadar fell me meir og meir på plass. Borna ser ut til å trivast i bornehagen og me byrjar å finna ut kor me skal få tak i ting me treng, mellom anna soltorka tomater og chips som smakar noko i nærleiken av Sørlandschips. Heimen byrjar óg å ta form, og me har fått huske og sandkasse i hagen. Med dette byrjar de gjerne å ana at rolla som utsending for ein misjonsorganisasjon ikkje er den same som ho var før i tida.

Me bur i sørsona i La Paz, sona der dei rikaste i byen bur. Her er det slik at til rikare ein er, til lågare ned bur ein. Sørsona ligg lunt til nede i gryta, på omlag 3300 meter, sentrum ligg på 3700 medan El Alto, systerbyen til La Paz, som har vakse raskt fram grunna innvandring frå bygdene på høgsletta, ligg på 4000 meter. Der oppe bles vindane og bit nattekulda nådelaust, og det finnest ikkje høgare fjell rett i nærleiken som kan ta av for lyn og hagl. Der bur menneska i dårleg isolerte musteinhus med bølgeblikk til tak, og dei aller fleste er aymaraindianarar.

Her i sørsona ligg den amerikanske, tyske og franske skulen. Her finnest Burger King og Benetton, og her ligg Alexander Coffee, som sel kaffi slik me europearar likar han.

Kontrasten mellom El Alto og sørsona er enorm. Samstundes har sørsona sine eigne kontrastar. Medan eg sit på terassen til Alexander og drikk cappucinoen min, som kostar meir enn enn det ein gjennomsnittleg bolivianar brukar på middag, står det ei eldre og trøytt aymaradame og passar bilen vår for ei krone. På fortauet ved sida av henne søv bornebornet hennar på eit tynt teppe.

Eg trudde at eg kom til å kjenna meg betre og meir edel av faktisk å vera her, men slik er det ikkje. Det er vondt og pinleg å møta fattigdommen kvar dag og samstundes vera ein del av den vesle priviligerte gruppa som sit på verda sine ressursar. Samstundes veit eg at om eg misser denne uroa, misser eg alt, då misser eg meg sjølv.

Me skal bu her i Bolivia i fire år og jobba for Den Norske Misjonsallianse. Fram til april skal me læra spansk. Etter det byrjar me å arbeida i dei to nasjonale organisasjonane som Misjonsalliansen i Noreg samarbeidar med, MAN-B og Diakonia FRIF. MAN-B driv med lokalsamfunnsutvikling, kort sagt er dette stønad til lokalsamfunn slik at dei sjølv kan byggja opp mellom anna skular og helsetilbod og endra undertrykkande sosiale strukturar. MAN-B har omlag 70 tilsette i forskjellige prosjekt, hovudsakleg på høgsletta, Altiplano. Diakonia FRIF driv med mikrokreditt, det vil seia at dei gir lån til menneske som ikkje har moglegheit til å få lån i vanlege bankar, grunna fattigdom. Sistnemnde har kring 200 lånekonsulentar og andre tilsette.

Me bur i eit Bolivia i endring. I 2005 fekk landet sin første indianske president, Evo Morales. Fram til 2002 hadde det ikkje vore indianarar i kongressen, men dette året fekk partiet til Morales, MAS, ein stor del av stemmene, og dermed representantar i kongressen. Det er vanskeleg å fatta kor djupt ei slik endring kjennest for aymaraindianarane, som hovudsakleg bur i den høgareliggande delen av Bolivia, og som så fullstendig har blitt oversett ikkje berre under kolonitida, men heilt fram til i dag.

Her om dagen fekk eg fortalt korleis aymaraindianarane reknar tida si, og eg tykkjer det er ei interessant forklaring på kvifor hendinga ovanfor stikk så djupt hjå folket her.

Aymaraane feirar nyttår kring 21. juni. Omvendt av i Noreg, er dette den kaldaste og mørkaste tida av året her. Då feirar dei at sola snur og kjem tilbake att. I juni år 2008, byrja deira år 5516. År 5000, deira tid, var i år 1492, vår tid. Dette året kom, som kjent, conquistadorane, kolonistane, til Sør Amerika, og ei tid med undertrykking og smerte byrja for mellom anna aymaraindianarane. På grunn av dette, tenkjer dei at tida deira byrja å gå bakover att. Heilt frå år 1492 til i dag har deira tid gått bakover. Det som skal til for at tida skal gå rette vegen att, er ei spesiell hending, ei redning for aymarafolket. Det at Evo Morales er kommen og så klart tek indianarane sitt parti, trur mange aymaraar er denne særskilte hendinga. Er han frelsaren som skal fri dei ut av marginalisering og ignorering? Kritiske røyster seier at han ikkje er det, mellom anna fordi han ikkje er hundre prosent indianar. Andre att seier at det er nok at han så klårt identifiserar seg med aymaraane.

Sett utanfrå er det uansett imponerande å sjå kva han og MAS har oppnådd sidan dei fekk makta i 2005. Noko av det viktigaste er truleg nasjonaliseringa av olje- og gassressursane. I ei folkeavstemming i august fekk han massiv støtte på 66% frå bolivianarane, dei stemte for å framleis ha han som president. MAS foreslo i haust ei grunnlovsendring. Nokre av dei mest kontroversielle endringane i dette forslaget var at det skal undervisast i aymarisk språk og indianske tradisjonar på skular på høgare nivå, at den katolske kyrkja skal avskaffast som statsreligion, og at ein skal ha ei likestilling av religionane og, ikkje minst, at ein skal innføra ei avgrensing av eigedom. Noko som fekk særskilt grunneigarar i dei lågareliggande områda, halvmånen av dei tre rikaste fylka i landet, til å steila.

Den 21. oktober i haust skulle det avgjerast i kongressen om det skulle haldast ei folkeavstemming om ny grunnlov. Det som skjedde ei veke før i byen Oruru, ein av dei to gamle minebyane i bolivianske Andes, var at 5-10 000 menneske samla seg og byrja å gå mot La Paz for å leggja press på kongressen om å godta folkeavstemming. Frå Oruru til La Paz er det omlag 20 mil. På vegen over Altiplano slutta fleire folk seg til, til og med gamle og mødre med born på ryggen. Denne veka hagla og regna det nokre netter her nede i La Paz, og eg tykkjer det er vanskeleg å førestilla seg korleis det må ha vore der oppe, med minusgrader på nettene. Dagen før kongressen skulle ha møtet sitt sendte dei direktesending frå marsjen på nasjonalt fjernsyn. Det var eit syn som kunne gi ein kvar klump i halsen og gåsehud. Innan marsjen hadde nådd La Paz var dei fleire enn 100 000 dansande og syngande menneske. Delar av marsjen gjekk Evo Morales med dei.

Evo og folkemassen vakte heile natta før avgjersla, og ettermiddagen 21. oktober sa kongressen ja, om enn med visse modifikasjonar i forslaget.

Folket i høglandet held Morales tett til brystet. På veg opp mot El Alto ser ein plakatar som seier: "Du (Evo) svikta aldri campesinoen (folket frå campoen, landsbygda). Me vil aldri svikta deg!"

I januar er det folkeavstemming og det blir spennade å sjå kva veg det ber. Politikk er aldri svart kvitt, og det er vanskeleg å vita kva ein skal tru på. Likevel er det fascinerande og rørande å sjå at eit folk, frå å vera stille og ikkje medrekna heilt sidan 1400-talet, nå rakar ryggen og seier kva dei vil.

Midt oppi alt dette er det advent i det gule huset vårt på haugen. Me ser på Jul i Blåfjell på dvd, syng om Maria med bornet i magen og plukkar sjokolade ut av adventskalenderen. I møte med andre kulturar er det gjerne slik at ein ser sin eigen kultur litt klårare óg, på godt og vondt. Nå i adventstida kjenner eg ei særskild takksemd over juletradisjonane me har med oss frå heim og lokalsamfunn i Noreg, med levande ljos, krydderlukt, varme fargar og ein bodskap som ber på eit barnleg håp om at alt skal bli bra ein gong.

God jul!

check out the rest of the Windows Live™. More than mail–Windows Live™ goes way beyond your inbox. More than messages

Marie feirer 2årsdagen i barnehagen

2008-12-14T03:23:00.001-08:00

Marie ble 2 år 10. demsember! HURRA!!!. Vi har feiret det i barnehagen. I barnehagen er det kake og juice, og alle barna gir en gave hver. De går frem til Marie, gir gaven og et kyss på kinnet. Mellom kake og gaver er det litt leik i hagen. Vi tok fri fra skolen en halvvtime for å være med. Hun som sitter ved kurven og deler ut gaver er lederen av barnehagen.

Selma har fått lillebror!

2008-12-14T03:14:00.000-08:00

Vi har ei fantastisk venninne som blant annet lager dukker. Sunniva fikk Selma da hun fylte år. Nå fikk Marie lillebroren til Selma. Lillebroren heter Anton, og vil bli tatt godt vare på! Forresten fikk vi oversendt sørlandschips fra samme addresse - det kan jeg anbefale andre også å sende :O). En stor takk til Solvangs i Erfjord.

Himmel

2008-12-14T02:57:00.000-08:00

Himmelen er ekstra vakker nå som regntiden nærmer seg.

Dødsveien

2008-11-30T03:26:00.001-08:00

Imellom språkstudiene får vi med oss litt av severdighetene her rundt La Paz. Et "must" er å sykle "Dødsveien", som har fått sitt navn etter alt for mange ulykker den gang veien var hovedveien fra La Paz ned til jungelen. Veien er til tider smal, og det er en gåte hvordan biler har kunnet passere hverandre. Det sies at sjåfører drakk seg til mot før de tok turen ned til jungelen, men det har ikke vi gjort :O). Med sykkel føler vi oss trygge. Det er jeg, Ronny, sammen med et trivelig reisefølge - 3 norske voluntører og en guide - som er på tur. En kjekk gruppe å reise med, og en fantastisk natur å sykle i. Turen starter på 4700m over havet, og ender nede på 11oom over havet. Vi starter turen med masse klær i et goldt landskap, og ender i et tropisk landskap med T-skjorte og badebukse. Turen kan anbefales!!!

Og elles?

2008-11-29T15:40:00.000-08:00

Har alltid tenkt at ein må ha bil med størrelse etter behov.

Global oppvarming, sa du? Nei, trur ikkje det.

Chacaltaya

2008-11-26T17:02:00.000-08:00

Forrige søndag dro vi opp til Chacaltaya (en topp på 5300m over havet). Det er den nærmeste toppen til La Paz som er greit tilgjengelig med bil. Tidligere lå verdens høyesteliggende skiheis her, men i de senere årene har snøen forsvunnet fra toppen (global oppvarming?), så vi må nøye oss med å se på den vakre naturen. Samt hadde vi naturligvis med kaffemat som hør og bør på tur. Marie ble litt dårlig oppe i høyden, så vi ble der ikke så lenge, men hun kom seg fort igjen! Vi har også med et bilde av Stig (en av de andre utsendingene), som viste muskler ved å sykle opp til toppe, mens vi tok bilen.

Combaya

2008-11-16T14:14:00.000-08:00

Jeg var en tur til Combaya for noen dager siden for å besøke noen Misjonsallianse-prosjekter. Her har Misjonsalliansen vært med på å bygge skole, legge inn vann og starte blomsterprosjekter. Blomstene selges på markedet i La Paz.

Combaya er en liten fattig landsby 3 og 1/2 time fra La Paz i naturskjønne omgivelser. Combaya ligger og henger i "løse luften" 3200 meter over havet, og har et mer frodig klima enn La Paz.

Turen ble minneverdig på en litt annen måte enn jeg hadde tenkt. Jeg fikk oppleve vakker natur og flotte mennesker, men det ble dessverre overskygget av at jeg ble syk den dagen. Takket være et par paracet, greide jeg å få med meg litt

PS! på hjemturen satt jeg på en stor pose boller hele turen uten å merke det, da er man dårlig.

PS2! Bildene viser far og sønn. Familen har fått innlagt vann, og jobb i blomsterprosjektet, takket være blant annet Misjonsalliansen

Hilsen Ronny som nå er oppegående :O)

Cochabamba

2008-11-10T15:12:00.001-08:00

For eit par veker sidan var me utsendingar på internkonferanse i Cochabamba. Me hadde nokre fine dagar på hotell i varmare klima- Cochabamba ligg på "berre" 2500 m.o.h. ;) Dagane gjekk med til møter, bading, samlingar for borna, snop og godt lag. Mest som ein hyttetur, vil eg seia.

Likevel, 9 timar i bil er ingen slager for familien Mehus Rugland! Me får sjå kva me gjer med den planlagte Chile-turen etter jul...

Selma

2008-11-10T14:02:00.001-08:00

Selma er rufsete på håret

Kommentarer

2008-10-23T11:28:00.000-07:00

Hei,

vi har endret innstillingene, slik at det nå er mulig for alle å kommentere innleggene. Kommentarer mottas med takk :O)

Påsketoppen 3

2008-10-19T15:00:00.001-07:00

Tre episodar, faktisk!

Påsketoppen 2

2008-10-19T14:37:00.000-07:00

Gudsteneste på Påsketoppen 1

2008-10-19T14:10:00.000-07:00

I dag har me vore på Påsketoppen. Det er ikkje det toppen eigentleg heiter, men han har fått namnet grunna tradisjonen med "norsk" gudsteneste der kvar 1. påskedag.

Eg (Linda) er med i gudstenestekomiteen. Til vanleg har utsendingar og voluntørar gudsteneste på Casa Alianza (gjestehuset der voluntørane bur, ca. 10 min køyretur frå oss), men denne gongen gjekk altså turen ut i den fantastiske naturen utanfor La Paz. Påsketoppen ligg i nærleiken av den staden der me grilla pølser for nokre veker sidan (Bilete her på bloggen.). Det er ca. 40 min køyring frå her me bur.

Me laga til eit lite alter og hadde drama, keltisk velsigning og song akkompangert av blåseorgel! Det var verkeleg det finaste kyrkjerommet ein kan tenkja seg, med Illimani kneisande i bakgrunnen.

Etter gudstenesta grilla me og hadde papirfly-konkurranse. Ronny kom høgt opp på resultatlista:)

Sidan eg ikkje har funne ut korleis ein legg fleire enn fem bilete inn på ein gong her på bloggen, blir det Påsketoppen i to episodar.

Fleire bilete frå heimen

2008-10-19T13:47:00.000-07:00

Sandkasse!

2008-10-19T13:17:00.000-07:00

Førdags fekk me ny sandkasse og nye møbler, benkar/ lite bord! Dette var stas for både små og store (spesielt for ei stor:). Det er Dagfrid som har teikna møblane, og s Felix som har snekra dei. Felix bur i byen El Alto, på høgsletta Altiplano. El Alto er, som Ronny har skrive i eit anna innlegg, byen som har vakse fram rett ovenfor La Paz, og som veks i rekordfart. Eit av hovudprosjekta til Misjonsalliansen i Bolivia er på El Alto.

Me har allereie bestilt eit kjøkkenbord og benk + skohyller til gangen av Felix. Alt er laga i sedertre og behandla med linolje.

Det er verkeleg mange flinke handverkarar her, og ein (dvs. oss rike) kan få laga alt ein ynskjer seg.

Morgonstemning i hagen

2008-10-19T13:03:00.000-07:00

Marie og Sunniva kosar seg i hagen før bornehagen ein dag i førre veke.

Copacabana

2008-10-12T17:45:00.000-07:00

Denne helga har me vore på ein snartur til Copacabana ved Titikaka-sjøen i lag med Lemvikane. På veg til Copacabana køyrde me gjennom Huatajata, ein liten by i området der Thor Heyerdal rekrutterte båtbyggjarane som vart med til Egypt for å byggja båten til Kon Tiki-ferda. Ein av båtbyggjarane arbeider endå på eit hotell i Huatajata, og det står fleire små sivbåtar både der og ved andre hotell. Artig.

Me åt trucha, aure, på hotell Titikaka, med ei fantastisk utsikt! Mest i klasse med utsikta frå Haukeliseter:). Etter det reiste me vidare til Copacabana. Denne byen har vore rekna som heilag heilt sidan Tiwanaku-kulturen (aymara) var sterk, før inkaane tok over. Inkaane lot byen forbli heilag, og det same gjorde kolonistane då dei kom. Nå er det virgen de Copacabana (jomfrua av C.), ho har eit namn som eg ikkje kjem på, som er den pilgrimar valfartar til. Kvar helg har dei forresten velsigning av bilar utanfor den flotte kyrkja i byen. Språklæraren min sa at mange tenkjer ein er gal dersom ein ikkje reiser til Copacabana for å velsigna den nye bilen sin.

Det vart ein litt knapp tur på oss i denne omgang. Me fekk difor ikkje teke oss ein tur ut i båt til Sol- eller Måneøya (I følge aymarakulturen der sola og månen vart fødd). Det skal me definitivt gjera neste gong. Me koste oss iallefall på eit fint hotell og kikka litt i gatene.

Copacabana var utruleg fint, og me gler oss til å ta de som kjem på besøk hit med dit!

Det var forresten ei spennande ferd med flåte over til halvøya C. ligg på.

Gebursdag i bornehagen

2008-10-12T17:06:00.000-07:00

Laurdag for litt over ei veke sidan vart det feira utklednings-gebursdag i bornehagen til Sunniva og Marie.

Er det bornegebursdag her i landet er det ein ting ein må ha med: klovnar! Familiane leiger inn klovnane som tek seg av underhaldning og leiing av festen.

Sunniva og Marie tykte dei var litt nifse i starten, noko Marie, "El Vikingo", ber preg av på biletet her...Men seinare, då me var komne heim, sa Sunniva med eit lurt smil: Dei var litt rare dei klovnane!

Cumpleanos a Ronny!

2008-10-04T12:10:00.000-07:00

Eg gløymte å nemna det i sist innlegg: Ronny har gebursdag på onsdag, den 8.!

Kvardag

2008-10-04T11:24:00.000-07:00

Her kjem eit innblikk frå kvardagen vår. Det er godt å komma inn i ein slags kvardag her óg. Når me tenkjer på Noreg, er det dei små stundene i lag med venner, familie og kvarandre me hugsar best og saknar mest. Bileta i dag er frå slike kvardagar.

Ein vanleg dag hjå oss nå, før me byrjar å arbeida etter påske, er omlag slik:

Opp mellom 6 og 6.30. Leika og eta frukost. Ca. kl. 9 køyrer ein av oss borna i bornehagen, den andre går på spansk. Me bur berre ca. 2-300 meter frå språkinstituttet. Lærarane er forresten svært kjekke folk, som har lang erfaring med å læra opp nordmenn. I går var Ronny og eg med Carmen, leiaren for instituttet, på "Feria de los flores", ein årleg blome- og urtemarknad. Me kom heim med 5 store keramikkpotter med oregano, timian, rosmarin, kamille, sitronmelisse, mynte, graslauk, tomater, chili og salvie. Nå har me ein eigen liten urtehage utanfor kjøkkenet! Berre spent på kor lenge det varar...

Tilbake til kvardagen:

Ronny og eg vekslar på å ha språk tidleg og seint. Me har berre to timar språk til dagen nå dei første to vekene. Den som sluttar tidleg hentar så borna i bornehagen litt før eitt. Fint å få så mykje tid i lag med dei den første tida, særskilt når ein stadig lurar på og bekymrar seg for korleis eit slikt utanlandsopphald vil påvirka dei.

Litt etter eitt et me lunsj. Christina, som arbeider her hjå oss, er ein fantastisk kokk (i tillegg til alt det andre ho er god til.)! Ho kjem frå ein liten by/tettstad oppe på høgsletta, Altiplano, omlag tre timars tur herifrå, og skal difor etterkvart bu hjå oss.

Etter maten pleier Marie å sova, medan Sunniva leikar. Etter kl 16 er dei andre norske foreldra ferdige på jobb, og me kan gå på besøk eller få besøk. Andre gonger går me i ein av leikeparkane her. Leikeparkar er noko dei er svært gode på her, iallefall i sørsona, her me bur. Me har ein fin park ikkje så langt frå oss med trampoline og svære rutsjebanar. Det er stas!

Etter borne- TV er det kveldsmat før leggetid. Sunniva og Marie legg seg på same tid her, ca. kl 19.30. Dette er ei kosleg tid for både oss vaksne og små. Me har sett sengene til jentene inntil kvarandre, og så sit anten Ronny eller eg i midten og les bok og syng for dei.

Etter leggetid for borna, gjer Ronny og eg omlag det same som me gjorde i Stavanger, me les bok, skriv på dataen eller ser ein film. Det har blitt mange filmar på oss her til nå. Godt å slappa av med, når det meste elles er nytt og utfordrande.

Me er utruleg trøytte allereie kl 22.30, og stupar i seng. Dette er ein revolusjon for meg (Linda) som mest aldri kom meg i seng før 23.30 i Noreg!:)

Søndagsutflukt

2008-09-28T18:30:00.001-07:00

Heisann,

i dag har vi vært på søndagsutflukt ut av La Paz, gjennom Åndenes dal, og stoppet på et landlig sted, med utsikt mot Illimani (6458m over havet). Vi lagde bål, og grillet pølser i lag med Dagfrid, Stig og barna. Det var godt å komme seg ut av storbyen, og kjenne ekte fjelluft. :O)

Vi er på plass!

2008-09-21T05:01:00.000-07:00

Etter verdens lengste flytur (det føltes ihvertfall slik) er vi på plass i La Paz i Bolivia.

Vi ble tatt godt i mot på flyplassen av kl halv ett på natten, og ble kjørt rett ned til det som skal være huset vårt de neste 4 årene. Her hadde de gjort huset klart, med blomster på bordet og fylt kjøleskap.

Men her er det høyt. Flyplassen ligger høysletten på 4000 meter høyde i en by som heter El Alto, som er en forstadsby til La Paz. El Alto var tidligere bare en liten landsby, men har de siste 30 årene vokst dramatisk fort, og har i dag ca 700-800tusen innbyggere. Her kommer folk langsveifra for å oppleve drømmen om jobb og velstand, men dessverre har byen mye nød og elendighet. El Alto er hovedområde for Misjonsalliansen sine prosjekter. Huset vårt ligger i nedre del av La Paz på ca 3400 meter høyde. La Paz, med ca 800tusen innbyggere, ligger i en dal, og strekker seg fra ca 3200 til 4000 høydemetere. Byen er drømmen for mange bolivianere med en rik indianerkultur, og voksende velstand.

Linda fikk kjenne høydesyken på kroppen, og måtte ta det med ro de første 2 dagene, med oksygenflaske i nærheten.

Den første uka har vi brukt til å komme litt på plass. Vi er godt i gang, men mangler hyller og kasser til å ha tingene i, samt gardiner og annet som trengs for å gjøre det koselig. Linda, som er den estetiske av oss, er godt i gang med å få disse tingene på plass, med hjelp av Dagfrid og Mari, som er huskomiteen til utsendingene. Jeg ble sendt ut sammen med Arild til markedet for å anskaffe elektriske ting. Markedene i La Paz har alt du kan tenke deg. Det som også er bra med markedene i La Paz, er at det ikke er noe pruting, men får oppgitt gjengs pris for tingene selv om man er utlending og ny i byen. Min første tur på markedet endte ut med en DVD-spiller og en lite stereoanlegg, og da har vi det meste elektriske som trengs (det står et TV her fra før).

Vi var innom barnehagen med Sunniva og Marie et par timer torsdag og fredag. Det synes det var litt nifst, men vi tror det skal gå seg til. Det er liten barnehage med 16 barn inkludert Sunniva og Marie, og da er 7 av barna norske. Det ser ut til å være mye søtsaker og mange lekekonkurranser i barnehagen, men samtidig ser det ut å være et personal som er svært glad i barna.

Det viktigste de neste månedene er å sørge for at Marie og Sunniva trives, og det har begynt bra. De leker godt med de andre norske barna, og har fanget opp et par spanske ord. Marie sier hola (som betyr hei), mens Sunniva er godt fornøyd med at det er et par norske jenter å leke med.

Akkurat nå er vi preget av løs mage, alle utenom Marie, men det hører visst med dersom man skal bo her en stund. Turister kan ta forholdsregler - tabletter og lignende - mens vi dessverre må venne oss til den lokale bakteriekulturen.

I dag har vi vært på gudstjeneste på Casa Alianza (som er gjestehuset til Misjonsalliansen). Møtet var både koselig og barnevennlig, med mange barnesanger og boller og brus til kirkekaffen. Etterpå dro vi, sammen med de andre utsendingene, ned til en italiensk restaurant nede i dalen.

Nå er det leggetid - klokken er 20.45 lokaltid, og kl 02.45 om natten i Norge. Tidlig, men godt :O) ... to be continued.

Vi har fått hus!

2008-09-10T13:30:00.000-07:00

5 dager til utreise

2008-09-10T12:44:00.001-07:00

Hei,

nå er det bare 5 dager til utreise.

Vi er i Suldal, og jeg sitter på kjøkkenet hos svigers. Marie sover søtt, mens Sunniva, Linda og Oddvar spiller stigespill. Ingjerd lager kake og ordner i huset.

Ingjerd og Oddvar har fått katt - en ny Lanken! Det har vært en suksess. Lanken er svært leken, og er et koselig og morsomt innslag i huset. Marie og Sunniva går stadig rundt i huset med en tråd etter seg og Lanken i hælene.

Vi kom tilbake i dag etter en natts overnatting i Erfjord hos Peder og Anne Berit. Det var kjekt. Vi fanget blant annet krabber med tråd, klesklype og blåskjell. I tillegg har vi fått smake fiskesuppe, og fått favorittgodis på kvelden bridgeblanding og sørlandschips. Og ikke nok med det, vi har også hadd gode samtaler!

to be continued...